Uansett. Jeg gikk inn i en butikk på lørdag den 20. september. Det var en bok butikk. Fint var det, med det jeg så etter stilt fint opp ved døren. Mange kan sikkert gjette hva jeg så etter, men synes du det er for vanskelig, så var det Brisingr. God bok, men ikke temaet mitt idag. Vertssøsteren min skulle ha en bok til verdenshistorie. Hun lette, og jeg bestemte meg for å titte. En bok fanger blikket mitt. Hvit hest. Folk vet hva som skal til for å få min oppmerksomhet. Jeg tusler mot den. “Wild magic” – høres ut som fantasy tenkte jeg, og plukket den forsiktig opp, snudde den, strøk den litt over ryggen, man vil jo ikke at bøkene skal bite.

Daine kunne snakke med dyr. Hm, fantasy og dyr? Blir det bedre? Jeg la den forsiktig oppå Brisingr, gikk for å finne vertssøsteren min, men hun hadde ikke funnet det hun skulle ha. Vi dro til Barnes and Noble. Jeg var i paradis! Masse fine bøker, og alle på engelsk! Jeg fant Brisingr like fort der som på det andre stedet, jeg lette gjennom alle fantasy/sci-fi hyllene, men kunne ikke finne den. Den var borte!

En hyggelig dame kom bort og spurte “may I help you?” jeg har aldri likt å spørre om hjelp, er sikkert litt som en mann på det området, men jeg hoppet i det, og spurte “do you have Wild Magic, by Tamora Pierce?” hun ba meg følge henne, og ledet meg til ung voksen seksjonen. Selvsagt, tenkte jeg, hvilke voksne ville lese om mennesker og dyr som snakker sammen? Jeg plukket den ned av hyllen, bestemte meg for å kjøpe den og la den sammen med Brisingr i kurven min. Jeg tittet mer på bøker. De hadde de to siste bøkene i en serie jeg leste da jeg var tolv. Jeg kjøpte dem, så jeg endelig kunne få serien ut av verden.

Da jeg hadde lest de bøkene jeg allerede hadde lest seriene til begynte jeg på boka Tamora Pierce hadde skrevet. Den så bra ut. Begynte bra. Jeg leste litt om forfatteren, hun hadde masse bøker ute fra før. Det var ett sett på fire bøker som kom før de jeg leste, men de hadde en annen person i hovedrollen, Allanna var også nevnt i Wild Magic, men ikke like mye som i “Song of the Lioness”-serien. Det viste seg at Tamora Pierce hadde tre sett med fire bøker i hvert, alle om en ny heltinne, og alle utspilte seg i fantasilandet Tortall.

Jeg leste “Wild Magic”, første bok i serien “The Immortals”. Den var enkelt skrevet, og jeg bestemte meg for at det var en bra begynnerbok for noen som ville lese engelske bøker for føste gang. Jeg sendte den til stekusina mi i Norge. Neste gang jeg var i en bokbutikk hvor de hadde resten av bøkene, kjøpte jeg dem.

Song of the Lioness, det første settet med fire, handler om Alanna, og består av bøkene Alanna: The First Adventure, In the hand of the Goddess, The Woman Who Rides Like a Man, og Lioness Rampant. Disse forteller hvordan Alanna kler seg ut som en gutt og drar til slottet for å bli en ridder. Denne har ikke overnaturlige vesner i seg, annet enn de som kan bruke magi.

The Immortals, det andre settet, handler om Daine og begynner med Wild Magic. Etter den kommer Wolf Speaker, Emperor Mage og In the Realms of the Gods. Denne serien har mye å gjøre med dyr, og en konflikt som oppstår mellom Tortall og et av nabolandene deres. Her blir fabeldyr inkludert, både som venner og fiender.

The Protector of the Small, det tredje settet, handler om Kel, som bestemmer seg for å følge i Alannas fotspor, og bli en ridder. Serien består av the First Test, Page, Squire og Lady Knight. Denne serien har fremdeles fabeldyr i seg, men de er ikke hovedfienden. Fienden denne gang er nabolandet i nord. Kel er den første personen som ikke kan bruke magi.

Dette er ikke de eneste bøkene om Tortall, heldigvis. Det er to bøker til, Trickster’s Choice og Trickster’s Queen, disse handler om Alannas datter og hennes valg i livet, og en ny trilogi er på vei, som handler om Beka Cooper, som prøver å holde et område av hovedstaden trygt for tyver og svindlere. Den første boken er ute nå og heter Terrier, og det kommer en ny en i april, som heter bloodhound.

Nå som dere vet hva bøkene egentlig er om vil jeg si min mening. Det er god lesning, fengende og enkel, og krever ikke mye tankevirksomhet. De er fine avvekslinger fra bøker hvor forfatteren prøver for hardt med å finne lange, tunge ord, og er i det hele tatt bare befriende å lese. Det de handler om er åpenbart god butikk, og Tamora Pierce har en vill fantasi og er god til å holde på de ideene hun har lagt inn i tidligere bøker.

Det jeg også liker er at du kan se hvilke deler av verden forskjellige mennesker er tatt fra. Det er noen øyer i vest som helt klart minner om Japan, men de kommer ikke frem før i den tredje serien. Scanra, landet nord for Tortall minner meg om norske vikinger både i navn og levesett.

Jeg vil anbefale Tortall bøkene på det sterkeste.

Min ferie har vært fin til nå, takk for at du spurte. Jeg har vært på konsert med verdens beste band i hele verden som finnes (det er bare å spørre hvilket band det er, du har ikke hørt om det), og vertsfamilien jeg skal til virker hyggelig.

Jeg skal til USA. Det er valgår, så jeg får oppleve det, men best av alt: BRISINGR. Den blir utgitt på en lørdag, så jeg håper å kunne stå i kø for å være blant de første som kjøper den.

Norsk:

Vår
lyst
Solstråler
mot rød vegg
Myke gresstuster
mot ryggen.

——————

Panikk
fryd
Bakke
Himmel
frem
og tilbake
Barndom

——————

Visdom
Kristendom
Jødedom
Alderdom
dom

——————

Blågrønt
Bevegelse
utydelig speilbilde
Hvite fugler
Med svart

——————

Lyst
Mørkt
Hvite papirbiter
rent
sterilt

———————

Der hun stod,
på plattformen
livet foran
livet bak
lurte hun på
hva hun
skulle gjøre
med resten
av livet.

Leve det,
tenkte hun
bruke det
til å bli
bedre
gjøre verden
bedre
alt kan bli
bedre

Hun likte
å leke,
late som
hun var
filosof
tenke tanker
som ikke var
vanlige å
tenke.

Hodet hennes,
fullt av utenkte
tanker,
ting å
finne ut av,
ting å
gjøre.

Hun måtte
slutte
å tenke
bruke hodet
til noe nytt
bryne seg på
ting med svar.

Filosofi var
ikke hennes
sti.

—————————————-

Hva vet du?
den store
sterke
verden
er over meg
vil ta meg
sluke meg
i et stort jafs
spise alt
som kommer
i veien
la meg
gå
slippe fri

—————————————-

Verden
et underlig sted
alt som
er
er ikke
eller er det allikevel?

—————————————-

Den hoppet raskt,
haren
med sine massive ben,
hoppet den
over engen
i hodet
var tanken
eller var den
det?

Money, money

Pengebruk er populært

en ny populærkultur?

mennesker handler hver dag,

hver eneste dag, det være seg

klær eller mat, eller fjortenkarat.

 Hei verden! Hva driver deg til slike gjøremål? Alltid skal du ape etter alle latterlige morsomheter, jeg holder ut. Men når du nå ser ut av ditt runde hull, tenker jeg på alle de gangene du ikke ringte tilbake, alle tårene jeg har felt på dine gamle røtter. Nå ligger høna i hønsehuset, hun savner faren til Pippi, sydhavskongen, eller hva det nå var? Jeg husker himmelen, den snakket så vakkert, med myk, klar røst…

Savnet er så lite, men havet finnes over alt inne i meg, hjelp, jeg drukner! Kan du hjelpe katten som har klatret opp i juletreet? jeg bryr meg, gjør alltid det rette, men det gjør ikke du, du bare hopper, som en forvokst kanin! Jeg trenger kaniner. Har du mer kaniner?

Nei, men det er ikke så farlig uansett. Jeg tror jeg stikker av. Farvel…

FOR ALLTID!!!

Hvilke bøker jeg kjøpte er ikke relevant, men jeg var gjennom en periode hvor jeg leste serien til Jean M. Auel (jordens barn) og var på den siste utgitte boka, men kjøpte med “Eragon”, av Christopher Paolini og den nyeste Artemis Fowl-boka, “The lost colony” (Eoin Colfer).

Ut i fra bokvalget har dere sikkert allerede forstått at broren min ikke er i barneskolealder. Jeg kan innrømme at han kunne å lese før vi var i Kina, men å lese bøker og like det var ganske nytt for ham. Tidligere hadde det gått i vi menn og diverse vitsebøker, men nå kom plutselig denne vendingen. Han lå på senga og leste (!) i stedet for å spille på PSPen sin.

 Sist jeg snakket med ham (vi bor ikke sammen, han bor hos vår mor), fortalte han at han hadde begynt å lese en bra serie. Tidshjulet. Hadde jeg hørt om det? Ja, svarte jeg, for venninnen min leser samme serie og en fyr som jeg var en del sammen med før leste den også. Forfatteren døde mens han skrev den siste boka, fortalte broren min meg, oppglødd. Jeg vet det, svarte jeg, og la på med det jeg visste, for jeg har planer om å lese bøkene selv, når jeg bare blir ferdig med the Lord of the Rings.

Broren min lærte å lese i sommer. Han er sytten år, og har begynt å lese bøker for voksne. Men han er fremdeles like ufordragelig. Min bror stolpen, 2,04 meter, og mors go’ gutt.

 Etter dette var jeg skikkelig bitt. Fantasy bet meg hardt. Jeg og Fantasy vil heretter vandre hånd i hånd, andre må ha en veldig god begrunnelse for å få komme inn i min krets. Fantasy flyttet inn, og jeg fant endelig ut hva jeg skulle se etter når jeg trengte noe nytt å lese.

 Endring vil det alltid være, og mellom noen generasjoner vil endringen være større enn mellom andre. Dermed kan det noen ganger være riktig at “undommen nå til dags ikke er som før”. Med den teknologiske utviklingen har gått fort etter at jeg ble født, og ungdommen som har vært med på denne utviklingen har nok endret seg mer drastisk enn ungdommen gjorde på sokrates’ tid.

På fredag hørte jeg en gjeng “jenter”, som gruppene med eldre damer kaller seg, snakke om akkurat det med ungdom og de vanene som har kommet med utviklingnen. “Hvordan skal det gå når de blir gamle?”, spurte de seg selv. “De forventer så mye, tenk når de kommer på gamlehjem; et glass melk og to brødskiver vil ikke være bra nok, kaffe latte, med ekstra lett lettmelk, ikke sukker, ekstra kaffe…”, dagens ungdom er grådige kan det vel forkortes med.

Denne gruppen med eldre damer lurte også på hvorfor ungdommen idag var så voldelig. Som de sa: “Det var slåsskamper da vi var unge også, men det var bare karene som sloss”, jeg tenkte som så at det ville vært bedre om det hadde vært guttene som sluttet å slåss, i stedet for jentene som begynte, men man hører mer og mer om det, og selv gikk jeg på en skole  hvor dette med jentegjenger som banket opp andre jenter var veldig vanlig.

Jeg måtte, etter å ha hørt på denne private samtalen (fy på nysgjerrige meg, har det etter min far, som er journalist), tenke litt selv, for de har rett. Ungdommen i dag er ikke som den en gang var. Det er mer vold, og med mer vold kommer også mindre respekt for andre. Men det finnes også de som ikke er så forskjellige fra da bestemorgenerasjonen var unge. Det finnes de som fremdeles respekterer eldre, de som ikke forventer så mye, de som bryr seg om hva andre føler.

 Noen ungdommer trekker snittet ned, andre trekker det opp. Forskjeller er det uansett fra generasjon til generasjon, om de bare er til det verre er jo ikke nødvendigvis riktig, for utviklingen kan jo ikke bare være til det verre, kan den det?