obiwan

Broren min lærte å lese i sommer. Bokhandelen hadde alltid vært et must for meg og faren min når vi var ute og reiste. Hvorfor han bestemte seg for å begynne å lese den dagen, den dagen vi skulle til Kina, vet jeg ikke, men han fant i alle fall to bøker han ville lese; “Den siste tempelridder”, av Raymond Khoury og “Keiseren: Romas porter”, av Conn Iggulden.

Hvilke bøker jeg kjøpte er ikke relevant, men jeg var gjennom en periode hvor jeg leste serien til Jean M. Auel (jordens barn) og var på den siste utgitte boka, men kjøpte med “Eragon”, av Christopher Paolini og den nyeste Artemis Fowl-boka, “The lost colony” (Eoin Colfer).

Ut i fra bokvalget har dere sikkert allerede forstått at broren min ikke er i barneskolealder. Jeg kan innrømme at han kunne å lese før vi var i Kina, men å lese bøker og like det var ganske nytt for ham. Tidligere hadde det gått i vi menn og diverse vitsebøker, men nå kom plutselig denne vendingen. Han lå på senga og leste (!) i stedet for å spille på PSPen sin.

 Sist jeg snakket med ham (vi bor ikke sammen, han bor hos vår mor), fortalte han at han hadde begynt å lese en bra serie. Tidshjulet. Hadde jeg hørt om det? Ja, svarte jeg, for venninnen min leser samme serie og en fyr som jeg var en del sammen med før leste den også. Forfatteren døde mens han skrev den siste boka, fortalte broren min meg, oppglødd. Jeg vet det, svarte jeg, og la på med det jeg visste, for jeg har planer om å lese bøkene selv, når jeg bare blir ferdig med the Lord of the Rings.

Broren min lærte å lese i sommer. Han er sytten år, og har begynt å lese bøker for voksne. Men han er fremdeles like ufordragelig. Min bror stolpen, 2,04 meter, og mors go’ gutt.

Jeg har ikke kjent Fantasy så veldig lenge, vi møttes for første gang gjennom den første boka i serien om skammarens dotter (Lene Kaaberbøl) som jeg fikk i sjette-klasse. Etter den boka hadde jeg lyst til å treffe fantasy igjen, men jeg var blind for andre bøker enn de om Dina. Jeg så fantsy på film og leste det i tegneserier, men den neste fantasyboka jeg leste var “Eldest”, andre boka i serien “Inheritance Cycle”, etter å ha sett filmen “Eragon”, som er inspirert den første boka i serien.

 Etter dette var jeg skikkelig bitt. Fantasy bet meg hardt. Jeg og Fantasy vil heretter vandre hånd i hånd, andre må ha en veldig god begrunnelse for å få komme inn i min krets. Fantasy flyttet inn, og jeg fant endelig ut hva jeg skulle se etter når jeg trengte noe nytt å lese.

Det er lenge siden første gang jeg fikk vite at Sokrates hadde snakket om dagens ungdom, og deres respektløshet når det gjaldt gamle, men folk sier det ennå. “Ungdommen i dag forventer for mye”, “de er grådige”, “har det for godt”. Disse utsagnene er ofte etterfulgt av et “da jeg var ung” og et tilbakeblikk som kanskje er litt overdrevent.

 Endring vil det alltid være, og mellom noen generasjoner vil endringen være større enn mellom andre. Dermed kan det noen ganger være riktig at “undommen nå til dags ikke er som før”. Med den teknologiske utviklingen har gått fort etter at jeg ble født, og ungdommen som har vært med på denne utviklingen har nok endret seg mer drastisk enn ungdommen gjorde på sokrates’ tid.

På fredag hørte jeg en gjeng “jenter”, som gruppene med eldre damer kaller seg, snakke om akkurat det med ungdom og de vanene som har kommet med utviklingnen. “Hvordan skal det gå når de blir gamle?”, spurte de seg selv. “De forventer så mye, tenk når de kommer på gamlehjem; et glass melk og to brødskiver vil ikke være bra nok, kaffe latte, med ekstra lett lettmelk, ikke sukker, ekstra kaffe…”, dagens ungdom er grådige kan det vel forkortes med.

Denne gruppen med eldre damer lurte også på hvorfor ungdommen idag var så voldelig. Som de sa: “Det var slåsskamper da vi var unge også, men det var bare karene som sloss”, jeg tenkte som så at det ville vært bedre om det hadde vært guttene som sluttet å slåss, i stedet for jentene som begynte, men man hører mer og mer om det, og selv gikk jeg på en skole  hvor dette med jentegjenger som banket opp andre jenter var veldig vanlig.

Jeg måtte, etter å ha hørt på denne private samtalen (fy på nysgjerrige meg, har det etter min far, som er journalist), tenke litt selv, for de har rett. Ungdommen i dag er ikke som den en gang var. Det er mer vold, og med mer vold kommer også mindre respekt for andre. Men det finnes også de som ikke er så forskjellige fra da bestemorgenerasjonen var unge. Det finnes de som fremdeles respekterer eldre, de som ikke forventer så mye, de som bryr seg om hva andre føler.

 Noen ungdommer trekker snittet ned, andre trekker det opp. Forskjeller er det uansett fra generasjon til generasjon, om de bare er til det verre er jo ikke nødvendigvis riktig, for utviklingen kan jo ikke bare være til det verre, kan den det?